Boka Never Mind the Ball – The Bad against The Dirty – er ei fortelling om FA-cupfinalen i 1970 mellom Chelsea og Leeds. Finalen ble et maraton over to kamper, begge med ekstraomganger. Ingen av lagene fortjente å tape. Hele 28 millioner så omkampen på TV i England. Det er den dag i dag det nest høyeste seertallet for en sportssending i England, bare slått av VM-finalen i 1966. Det er det sjette høyeste seertallet for alle TV-sendinger i England, så vidt slått av månelandingen i 1969. Spørsmålet er om fotballen solgte sin sjel til mediene etter finalen, slik Faust i middelaldersagnet solgte sin sjel til djevelen.
Temaer i fortellinga er også fotballens sterke forbindelser til voldelig kamp og krig, om naturens krefter som synes å være både inne i oss og utenfor oss, og overtroen som preger oss, gjennom vår evige søken etter den uforklarlige skjebnen.
Inspirasjonen til boka
Never Mind the Ball er basert på fakta fra finalen, men har en rammefortelling som er fiksjon. Boka er skrevet etter modell av Iliaden av Homer. Iliaden er et gresk kamp-epos (fra ca. 700 f.Kr.) som skildrer 51 dager i det 10. år av grekernes krig mot Troja rundt år 1200 f.Kr. Never Mind the Ball følger karakteristikken til antikke myter (som Iliaden) ved at den ser tilbake på finalen i 1970 som den heroiske, men usiviliserte fortiden, og prøver å forklare dagens fotball som et resultat av finalen.
Fortellinga fortelles fra Olympen Restaurant (også kalt Lompa) på Grønland i Oslo. Navnet Olympen refererer til gudenes bolig i gresk mytologi, et fjell øst i Hellas også kjent som Olympos eller Olympus (2 917 moh.). Olympen restaurant er en restaurant med kontinental stil, lysekroner i krystall og store malerier med motiv fra Grønland.
Fortellinga er inspirert av låten A Whiter Shade of Pale av Procul Harum fra 1967. Teksten til låten er skrevet av lyrikeren Keith Reid (1946-2023), og den kan tolkes på mange måter. I min fortelling har jeg tolket den som en historisk reise i stemninger og relasjoner mellom mennesker, malt i bilder, ikke ulikt maleriene på Olympen restaurant.
Fortellerstemmen i boka er laget etter inspirasjon av fortellerstemmen i Vinter i Bellapalma av Jens Bjørneboe fra 1958, fortellingen om gudene er inspirert av karakterene i Jonas av Jens Bjørneboe fra 1955 og skildringen av finalekampene er inspirert av Haiene av Jens Bjørneboe fra 1974.
Evig takknemlighet til begge lag og deres spillere
Som forfatter har jeg valgt (som Homer) å være nøytral til lagene. Handlingen dreier seg ikke om resultatet av finalen, men om kjærligheten til kamp og i kamp. Chelsea og Leeds spilte to kamper i aprildagene i 1970 som satte varige spor i fotballens historie. Som tenåring opplevde jeg finalen som en guds gave i kampen for å bli voksen. Den ydmykheten, stoltheten, lagfølelsen og lojaliteten til laget som spillerne på begge lag viste, har preget meg siden.
Boka er skrevet i en evig takknemlighet til de to lagene og deres spillere.
God lesning!!!
Eirik
Kjøp boka for kr. 349,- i nettbutikken i Ossie`s Corner eller på Ark.no
Kjøp som e-bok for kr. 199,- på Ark.no
Tilleggsinfo:
Se bildegalleri av boka her
Les mer om Iliaden av Homer
Les mer om Trojanerkrigen
Teskten til A Whiter Shade of Pale av Procul Harum er skrevet av Keith Reid (1946-2023). Jeg har fått den oversatt og brukt den i fortellingen i boka på min måte. Du kan høre låten med visning av lyrikken her:
