Legenden Matthew Harding

Har du hatt plass på Matthew Harding Stand på Stamford Bridge? Hvorfor heter tribunen Matthew Harding? Hvilke fans er det som holder til der?

På mandag var det akkurat 22 år siden forretningsmannen og «die-hard» Chelsea-fan gjennom hele sitt liv, Matthew Harding, døde.

Når du på søndag ser Chelsea løpe ut på Turf Moor som et av verdens beste fotballag for å spille mot Burnley, så skal du vite at mye av æren for det ligger hos nettopp Matthew Harding.

Matthew Harding gjorde det mulig for Chelsea i 1995 å kjøpe den internasjonale stjernespilleren Ruud Gullit i en meget vanskelig tid økonomisk for klubben. Dette ble begynnelsen på en oppvåkning for Chelsea (storklubben fra 1960-1970 årene) som gjør at du nå holder med en klubb med en historie fullt på høyde med de fleste toppklubbene i verden.

I Ossie´s corner minnes vi denne fredagen Matthew Harding med noen utdrag fra min bok Carefree om Chelsea – fotballklubben, fansen og bydelen – kapittel 6 Oppvåkningen:

Inntreden for Matthew Harding i Chelsea.

I 1993 var igjen økonomien i Chelsea blitt svært dårlig.

Klubben nærmet seg konkurs, og inn kom det en eksentrisk ny millionær i klubbens styre, Matthew Harding. Harding hadde vært trofast Chelsea fan i mange år, og han var fast besøkende på den populære puben Imperial Arms øverst i Kings Road før og etter hjemmekampene til Chelsea.

Matthew Harding ble han som skjøt inn ny kapital i Chelsea.

Matthew Harding ble valgt som ny viseformann under formann Ken Bates. Harding hadde de samme idealene for klubben som stifterne Gus Mears og Fredric Parker hadde.

Matthew Harding sitt syn på klubben som «larger than life», kolliderte imidlertid umiddelbart med Ken Bates sitt syn på klubben som Bates sin egen klubb.

Det skulle bli en lang og hard dra-kamp om Chelsea mellom Ken Bates og Matthew Harding i 1990-årene.

Marriott-møte, kjøpet av Ruud Gullit, helikopter-ulykken og Matthew Harding Stand

Den 21. mai i 1995 ble det avholdt et minneverdig møte i Chelseas historie på Marriott Hotell i London.

Formann Ken Bates, viseformann og investor Matthew Harding, manager Glenn Hoddle og talentspeider (senere direktør) Colin Hutchinson møttes der for å diskutere en større satsing i Chelsea enn på lenge.

Alle var de oppmuntret av at Chelsea hadde kommet til finalen i FA-Cupen året før, og over de mange flotte kampene til Chelsea i Europacupen. Chelsea hadde kommet helt til semifinalen i Europacupen, hvor de på dramatisk vis tapte mot Real Zaragoza på bortemålsregelen (0-3, 3-1).

Særlig Colin Hutchinson skulle bety mye for den oppvåkningen av Chelsea, som nå ble satt i gang etter det såkalte «Marriott-møte».

De fire som deltok på møtet var enig i, at skulle Chelsea ikke lenger være en middelhavs-farer på tabellen, måtte det gjøres noe ekstra i klubben. Videre var det helt tydelig at utviklingen mot flere kamper og spill i Europa, var populært i England, og at deltagelse i Europa ville komme til å henge høyt for engelske klubber i fremtiden.

Flere og flere engelskmenn så også fotballkamper fra Europa på TV, og mange lot seg begeistre av de nye europeiske stjernespillerne.

De fire på «Marriott-møte» hadde også funnet ut noe helst spesielt i forkant av sitt møte 21. mai 1995: – det kunne være mulig å få kjøpt den store nederlandske stjernespilleren Ruud Gullit til Chelsea.

På Marriott-møte bestemte de fire herrene seg for at de skulle forsøke å kjøpe Ruud Gullit og Paul Gascoigne. De lyktes med å kjøpe Ruud Gullit, mens Paul Gascoigne i stedet gikk til Glasgow Rangers det året.

Kjøpet av Ruud Gullit hadde ikke vært mulig uten at Matthew Harding, har Colin Hutchinson innrømt i ettertid.

Imidlertid hadde forholdet mellom Ken Bates og Matthew Harding utviklet seg stadig dårligere. Det var nå nesten «krig», og de var blitt bitre «fiender». Forskjellene mellom dem var store.

Mens Ken Bates var en mer lukket mann med særlige ambisjoner på egne vegne, var Matthew Harding en utadvendt og sosial person med ambisjoner for Chelsea. Manager Glenn Hoddle og Matthew Harding hadde også utviklet et godt og nært forhold mellom seg til Ken Bates store ergrelse.

Til slutt fikk Ken Bates kastet Matthew Harding ut av styret og ut av klubben.

Matthew Harding fortsatte imidlertid å være en lojal Chelsea fan. Han vanket som tidligere ofte på stampuben sin Imperial Arms i Kings Road før kampene, og der spanderte han gjerne en runde eller to på de øvrige Chelseafansen som var der.

Høsten 1996 døde imidlertid Matthew Harding i en helikopterulykke.

Han hadde vært på Chelsea sin bortekamp mot Bolton, og på hjemvegen styrtet det helikopteret han hadde leid til turen. Dette var en svært tragisk begivenhet, og en tragisk tid for Chelsea og Chelseafansen.

Da en nybygd og nyrenovert North Stand stod ferdig i 1998, bestemte Ken Bates (til tross for fiendskapet til Harding) at tribunen nå skulle få navnet Matthew Harding Stand.

Siden Matthew Harding hadde vært en slik «die-hard» Chelsea fan, flyttet den hardeste kjernen av The Shed dit under kampene fra da av.

Formannen den gangen, Ken Bates, greide dessverre et år etter at Matthew Harding døde å kalle Matthew en ond mann. Imidlertid vil han for Chelsea-fansen alltid være en av de store i Chelsea med sin intense lidenskap for klubben, og for at han til tross for sin enorme rikdom hadde den sjeldne evnen til å være «en av oss».

Når du neste gang tar plass på en av de mest lidenskapelige tribuner i hele England, Matthew Harding Stand på Stamford Bridge, og står under flagget “Matthew Harding’s Blue & White Army”, så send noen tanker til Matthew.

Hvil i fred, Matthew Harding!!!

Fredagens øltips kan ikke være annet en Matthew Harding sitt favoritt-øl Guinness.

Lykke til på søndag, og ha ei riktig god helg.

Eirik

PS! For de som reiser over mot Fulham søndag 2/12-2018, så minner jeg om dette arrangementet på fredag 30/11:

PS! Det finnes enda noen eksemplarer av Carefree til salgs. VIPPS kr. 139,- til 91542475 (husk å oppgi adresse).