Chelsea tapte fortjent mot Tottenham, dessverre – ligger på 5. plass i ligaen, og vil neppe komme høyere opp når sesongen er slutt. Chelsea har hatt en svak sesong i forhold til forventningene.
Og det er litt tungt å være blå for tiden.
Men det er nå du viser om du er en ekte Chelsea-fan.
Det er nå du viser at du er en True Blue. Det er nå du kjenner at dine følelser for Chelsea er sterkere enn alt det negative som mediene sprer rundt oss om klubben vår. Vi «bretter opp ermene» som det heter, alle sammen – og støtter våre blå spillere som for tiden ikke får det til.
Det er jo lett å være en True Blue når vi vinner.
Det er ikke like lett å være det når vi taper.
Men nå er tiden inne til å vise om du er ekte eller ikke. Det er nå du skryter av laget ditt til venner, bestiller turer på kamp, bestiller drakter og effekter og viser et ekte blått mot.
I tykt og tynt, heter det.
Husk du er en del av en flott blå familie, og du avgjør selv om du vil være en del av den.
Og du avgjør det nå – når skuffelsene truer med å utslette all din fotballinteresse, truer din glede over å følge Chelsea og du vurderer å gjøre som mange av dine venner sier så følelsesløst: «Hold med Liverpool du også som alle andre nordmenn».
Vår blå familie er liten, men den er fantastisk.
På onsdag mistet den blå familien en av sine aller største spillerlegender Ray «Butch» Wilkins. Han gikk bort bare 61 år gammel. Han kom til Chelsea som unggutt, og måtte bare 17 år gammel «bære arven» etter en annen Chelsea-legende Alan Hudson.
Ray «Butch» Wilkins spilte for mange fotballklubber, men han var alltid helt tvers igjennom ekte blå. Som spiller i Chelsea forbindes han først og fremst med at han som svært ung kom inn på det fantastiske 1970-laget. Dessverre måtte han være med på en nedgangstid for Chelsea etter den store epoken for laget på 1960- og tidlig på 1970-tallet, men han var vårt blåe håp i tunge nedgangstider.
Det at vi hadde Ray Wilkins på laget gjorde at vi lettere kunne føle oss som ekte blå også i nedgangstidene på slutten av 1970-årene.
Og på en merkelig måte gjør hans bortgang det lettere for oss å være ekte blå når laget nå sliter litt igjen.
Ray Wilkins – R.I.P.
Vi har mistet et familiemedlem, og vi er stolte av deg for den fantastiske spiller og det fantastiske menneske du var.
På søndag mot West Ham vil Ray Wilkins bli hedret som den blå hedersmann han var, og samtidig gir dette oss også en anledning til å vise at vi er ekte blå – ikke bare i ord – men i ekte blå hengivenhet for laget vårt. Det gir oss også en kjærkommen anledning til trofast å støtte alle de spillerne våre som ikke har greid å vise det de kan på banen tidligere i denne sesongen.
Og det har vært noen gleder i Chelsea også denne sesongen.
Bare se på våre stolte spillere på damelaget Maria Thorisdottir og Maren Mjelde.
Nå er Chelsea Ladies klare for semifinale i Champions League mot Wolfsburg. Dessverre har fotballmyndighetene greid å legge hjemmekampen samtidig med at herrelaget spiller semifinale i FA-cupen mot Southampton, men vi følger med damene også, og ønsker dem lykke til.
Det blir blått kjempespennende!
Når vi først blåser litt liv i vår blå familielykke her i Ossie´s corner i dag, er det morsomt å ta med dette bilde av Tore Andre Flo og Dennis Wise.
Du kjenner du blir glad når du ser dette bilde, og det er ikke så vanskelig å være en True Blue allikevel.
Det hjelper å se noe ekte for da blir det lettere å være ekte selv.
Også er det jo vår.
Og det er fredag.
Mange skal sikker over på kamper nå i vår, og London er på sitt absolutt vakreste når det er vår. Jeg har derfor en London Pale Ale fra det lille mikrobryggeriet Meantime Brewing i dag. Dette er en nydelig pale ale laget i beste engelsk tradisjon med bruk av mye amerikansk humle.
Cheer up!
Lykke til mot West Ham, og ha ei riktig god blå vårhelg!
Eirik
PS! Våren er jo også tid for litt romantikk:
