Uavgjort borte mot West Bromwich på tirsdag.
Vet ikke om jeg helt har kommet over det. Bare seirer i det siste, kjempeflott seier borte mot City for to uker siden, og stor seier hjemme mot Newcastle forrige lørdag.
Akkurat da det så ut som om det blå treet skulle vokse helt inn i den blå himmelen, så …..
Selvfølgelig, det måtte være en bortekamp, oppe i Midlands, på en tirsdag, i mørket, i regnet, i snøen – ja, akkurat; – det lå ikke til rette for å se at Chelsea skulle blomstre, at Chelsea skulle varte opp med et blått festspill, mot West Bromwich, på en sen tirsdag kveld.
Nevnte jeg at det snødde under kampen på tirsdag?
Ok, Chelsea fikk et poeng, og for oss som har levd en stund, så vokser ingen trær inn i himmelen.
Ja, jeg ser ditt poeng, vi har prøvd å klatre dit etter noen øl, noen og enhver av oss.
Apropos øl!
I dag har jeg en Whitstable Bay fra Englands eldste bryggeri Shepherd Neame her i Ossie`s corner.
Dette er en lett, lys ale som du får kjøpt på de fleste matvarebutikkene i Norge. Den er nesten gylden i fargen, og med et nesten hvitt skum på toppen. Den skal visstnok også være godkjent for vegetarianere, uten at jeg vil oppfordre til slikt (bli nå for faen ikke en kanin rett før helga). En lett bitter avslutning gjør Whitstable Bay til en aldeles smakfull og nydelig ale.
Det er jo tross alt fredag.
Og så skal Chelsea spille mot Manchester City borte igjen i morgen.
Dette at Chelsea møter City igjen så snart, har ikke noe med at Chelsea-fansen for 14 dager siden sang så høyt: ”Why don´t we play you every week”.
Nei, da – denne gangen møtes ikke Manchester City og Chelsea i ligaen, men i FA-Cupen.
Og så måtte selvfølgelig Chelsea trekke bortekamp mot City.
Vel, Chelsea kan godt slå City en gang til borte denne sesongen. Ja, slår Chelsea City på nytt nå, så vil det kunne føre til et mindreverdighetskompleks for City som vil kunne vare …., som vil kunne vare …, sesongen ut (jeg finner ikke noe smiletegn, men smil for hel…).
Noen som har lest min bok om Chelsea ”Carefree”, har sendt meg spørsmål om jeg vet noe om etterkommerne til de to blå stifterne og grunnleggerne av Chelsea Gus Mears og Frederick Parker.
Jeg har prøvd å svare så godt jeg kan på dette.
Når det gjelder Frederick Parker så døde han i 1951 i landsbyen Milland i West Sussex (på veien mellom London og Portsmouth). Hans grav hadde forfalt svært på begynnelsen av 2000-tallet, men den er nå totalrenovert av Chelsea. På bilde kan du se den renoverte graven. Frederick Parker er den eneste av ”de gamle” som også har Chelsea i inskripsjonen på sin gravstein.
Frederick Parker sine etterkommere har vært trofaste Chelseafans, og på bilde kan du også se Fredericks oldebarn James Hicks stolt sitte ved graven til sin oldefar.
I kledd en super Chelseadrakt, sitter han der som en ekte ”True Blue”.
Favorittspilleren til James Hicks er visstnok Frank Lampard, og det er han nok ikke alene om å ha.
Morgendagens kamp begynner å nærme seg, og igjen forventer vi en storkamp mot Manchester City. City vil nok være svært oppsatt av å revansjere seg fra det forrige ligaoppgjøret, men vil fort bli usikker, dersom Chelsea legger et høyt press på City tidlig i kampen.
Fra forrige ligakamp mot City husker vi godt Nemanja Matic sine taklinger av City sin midtbanekjempe Yaya Toure. La oss håpe på en tilsvarende kamp fra vår nye midtbanekriger Matic.
Ja, for Nemanja Matic var det faktisk ikke utenkelig å ta et litt ekstra tak også mot West Bromwich oppe i Midlands, på en tirsdags kveld, og i dårlig vær.
Nevnte jeg at det snødde?
Ha en strålende flott blå cupkamp mot City litt sent i morgen, og ha ei riktig god helg!
Eirik
PS Igjen takk for alle gode tilbakemelding på min bok ”Carefree” som du kan få kjøpt her i en nettbokhandel i Ossie`s corner. Boka kan anbefales til alle som er interessert i fotball.
PS! Siden vi har nostalgisert litt her rundt Chelsea sin ”gudfar” Frederick Parker, og drukket en ale fra Englands eldste bryggeri, kan vi kanskje spille denne ”udødelige” 10cc låten ”I´m Not in Love” fra 1975: